POETENES EVANGELIUM

 
01. Natten
02. Hymne Til Josef
03. Salome
04. Elisabet Synger Ved Johannes Døperens Død
05. Fra Templet
06. Hvor Krybben Stod
07. Rytteren
08. Sviket
09. Påske
10. Den Fremmede
11. Den Fremmede Taler Til Mennesket
12. Engelen

 

Morten Harket: Lead Vocal
 

Musicians:

 
Frode Alnæs: Guitars
 
Kjetil Saunes: Bass on "Den Fremmede Taler Til Mennesket" and "Engelen"
 
Kjetil Bjerkestrand: Keyboards, Programmmings.
 
Per Hillestad: Drums
 
Berit Værnes (Vertavo Quartet): Violins
Øyvor Volle (Vertavo Quartet): Violins
 
Bjørg Værnes (Vertavo Quartet): Cello
 
Nora Taksdal (Vertavo Quartet): Brass
 
Produced by Erik Hillestad.
 

Arrangements by Kjetil Bjerkestrand.

 


 
NATTEN 
(Jens Bjørneboe)
 
Natten i natt er hellig
Noen skal skje
Det som skal komme fra himlen
Er ikke bare sne
Natten i natt er hellig
Noen skal dø inatt
Nysådd og angst og matt
Spirer en himmel i isen
Der gaten er blank og glatt
Natten i natt er hellig
Noen skal fødes inatt
Vår mørke, kjøloge klode
Er ikke helt forlatt
Fra hennes lysende søstre
Kommer der noen inatt
 

 
HYMNE TIL JOSEF  
(Inger Hagerup)
 
Den unge Maria vandret
Engang til Betlehem by
Forteller den gamle legende
Som alltid er like ny
Det var ikke rom i herberget
Man stallen var lun og varm
Så fødte hun der sin første sønn
Støtter av Josef arm.
Stjernesoler og vismenn
Hyrder og englekor
Hva tenkte den mørke Josef
Som aldri mælte et ord?
Gjennomstrålet av himmelsk glans
Lyste de hellige to
Hva tenkte den mørke Josef
Som bare var trofast og god?
Kanhende han svøpte sin kappe
Litt bedre om barnte og moren.
Slik vernet han ordløs menneskets drøm,
Den hellige Josef av jorden
Stjernesoler og vismenn
Hyrder og englekor
Hva tenkte den mørke Josef
Som aldri mælte et ord?
 

 
SALOME  
(Jens Bjørneboe)
 
Tolv årvar Han, da Han stod frem i templet
Tolv år var Jochanaan, da han dro bort
Til ørkenen og kallet som stod i templet
I blikket som var innadvendt og sort
Tolv år var du, Salome, da du danset,
Og da ditt navn ble slynget om profeten,
I øyeblikket da musikken stanset -,
Og mannen tok deg med til evigheten
(Og dronningen bad gjestene å klappe -),
Ja, tok deg med som om du var en avne
Som hadde festnet i hans døperkappe,
Et strø som hadde festnet i hans hår!
Slik ble du nesten ett med døpernavnet,
Mens andre kongedøtres navn forgår
Tolv år var du, Salome, da du danset,
Og da ditt navn ble slynget om profeten,
I øyeblikket da musikken stanset -,
Og mannen tok deg med til evigheten
 

 
ELISABET SYNGER VED JOHANNES DØPERENS DØD
(Erik Fosnes Hansen)
 
Jag var for roen, alderdommen rede
Da Herren gav meg fruikt å bringe frem:
En sønn, som skulle tjene ham her nede
Kom hel og nyfødt til vårt stille hjem.
De la deg til mitt bryst, svøpt inn i klede
Du vokste opp. Var aldri ond og slem
Så ulik andre barn, jeg kunne se det -
Man å! Jeg ønsket at du var some dem!
Så dro du for å la din styrke flomme
Du dåpte, refset, gjorde rent, så jorden
Var rede for en mann som skulle komme...
Han kom. Du døde. Da var kallet omme.
Du var en evig fremmed her på jorden:
Et barn av stjerner, je. Og jeg var moren
 

 
FRA TEMPLET
(Georg Johannesen)
 
Jeg drømte det var i mitt tolvte år
Da stjernene sluttet å rope
Ble halvmånen skjult bak en stripet sky
Og stjernene sang rundt hver snømann:
Ingen tør røpe fargen på blod
Hunden din tør ikke pipe
Mot slakterhuset der kyrne slo
Tom melk i en månestripe
Jeg drømte det var i mitt tolvte år
Da jeg kom tilbake fra templet
Ble far eller mor redd hva det var
Og spurte meg hvem jeg kom fra
Jeg drømte jeg svarte. Fra ingen
Fra nå er jeg fremmed og snill
Og står under skyggevingen
Av alt som ikke er til
Ingen tør røpe fargen på blod
Hunden din tør ikke pipe
Mot slakterhuset der kyrne slo
Tom melk i en månestripe
 

 
HVOR KRYBBEN STOD
(Arnold Eidslott)
 
(I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret)
(I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret)
I Nasaret
Vil de alltid tvile
De venter deg tilbake
Fra ditt eksil
I Nasaret
Et hode kortere
I Nasaret
Tror de deg ikke
(I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret)
I Nasaret
Er taket lavest
I Nasaret
Vil de alltid tvile
Utenfor byen
Venter dine sko
Gå kangt bort!
Gå kangt bort!
(I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret)
(I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret)
I Nasaret
Vil de alltid tvile
De venter deg tilbake
Fra ditt eksil
I Nasaret
Et hode kortere
(I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret)
(I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret)
(I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret)
(I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret)
(I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret)
(I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret) (I Nasaret)
 

 
RYTTEREN
(Arnold Eidslott)
 
Inntoget i Jerusalem
Han føler pust av døden
Hvor klare øyne hvor sakte
Kommer ikke det høyre til det lave
Og allerede blør han fra sine sår
Fem soler for deg Jerusalem
Og for dine tapte sønner
Fem soler for deg Jerusalem
Og for dine tapte sønner
 

 
SVIKET
(Inger Hagerup)
 
Men Judas vender ofte hodet vekk
Fra Brødrene, slår ofte blikket ned
En ugjort gjerning venter ham et sted
Og fyller hjertet med en uklar skrekk
Den blinde skjebne fletter om hans navn
For alle tider skammens tornekrans,
Snart skal hans føtter trå en luftig dans
Og kroppen by seg til for gribb og ravn
Snart skal det skje. Bestemt fra evighet
Er Mesterens befaling: Gjør det fort
Og så - skjærtorsdag aften - går han bort
Til sviktens æreløse rettersted
 

 
PÅSKE
(Jens Bjørneboe)
 
Kurvmakeren:
Her har jeg laget noen ganske nytt
Som ikke fantes før: En tornekrone
Jeg, som er bosatt i Jerusalem
- i kurvmakerens gate er mitt hjem -
En stille mann med verksted, barn og kone;
Jeg kjenner godt det arbeide jeg gjør,
Og jeg har aldri gjort slik krone før
Jeg skar mig grener av en rosenstokk,
Syv slanke grener, smidige og lange,
Syv myke tornegrener, det var nok.
Pø disse grenene stod mange, mange
Av årets unge roser sprunget ut.
Jeg satte alle rester i et krus,
- det mørke, røde og det våte, grønne -
Slik dufter de til glede for mitt hus,
Og brenner langsomt ned som ild
Men ingen her på verkstedet kan skjønne
Hvad de skal bruke slik en krone til
 

 
DEN FREMMEDE
(Kaj Skagen)
 
Jeg fulgte to som vandret for seg selv
I sorg på veiene til Emmaus;
Jeg så at alt de trodde lå i grus,
Og lot som om jeg ville ta farvel
Men lyset sank, og dagen var på hell,
I ødemarken vidt om Emmaus;
De så at jeg var fremmed i hvert hus,
Og ba meg: Vandrer, bli hos oss i kveld
Jeg ble hos dem og hørte at de satt
Forvåkende og talte om en bror
Som Gud lot dø alene og frolatt
Da sto jeg opp, av sorg for disse ord;
Alene gikk jeg bort fra byens natt,
Og gav meg hen til dyr, og trær, og jord
Jeg ble hos dem og hørte at de satt
Forvåkende og talte om en bror
Som Gud lot dø alene og frolatt
Da sto jeg opp, av sorg for disse ord;
Alene gikk jeg bort fra byens natt,
Og gav meg hen til dyr, og trær, og jord
 

 
DEN FREMMEDE TALER TIL MENNESKET
(Kaj Skagen)
 
Jeg kledde meg i deg som i et klede
Av kveldsblå jord og skumringsduse tanker,
Da jeg ble hengt på treets grove planker
I kroppen din på Hodeskallestedet
Jeg steg som undersjøisk tre her nede,
Fra rogn og melke gytt på aurebanker,
Med moden frukt i overfylte ranker,
Og lysblå egg i kronens bokfinkrede
Hver fugl som frøs i hjel i kalde netter,
Ga jeg nytt liv i skogene i sinnet,
Og hekkeplass i muskelvevets gletter
Slik himmelriket dør i sanseskinnet
Fra snøfjell og til planetenes rosetter,
Blir jorderiket født påny her inne
 

 
ENGELEN
(Håvard Rem)
 
Om han er død?
Hans blod og kropp
Hans blod og kropp
Er vin og brød
Og vin og brød
Tar dere opp
Tar dere opp
I blod og kropp
Hans blod og kropp
Er jordens salt
Er jordens salt
Han står i alt
Han står i alt,
Hver minste del,
Hver minste del,
Som jordens sjel
Som jordens sjel
Har han gått opp
I jordens kropp.
Om han er død?
Hans blod og kropp
Hans blod og kropp
Er vin og brød
Og vin og brød
Tar dere opp
Tar dere opp
I blod og kropp
 

 

Return to the Lyrics Page

 

Return to the Songlist